Så gav jeg etter til slutt. Jeg som i utgangspunktet hadde bestemt meg for at en blogg skulle jeg hvertfall ikke gidde å bruke tida mi på. Men det var før.

Før da jeg hadde et liv. Nå har jeg ikke det. Jeg jobber. Hver dag. Som viking. I en vikingtidsutstilling. Det er vel forøvrig en sjeldenhet; jeg mener, det er vel ikke så utrolig mange vikingtidsutstilliger i Norge, er det vel?

Utstillingen er i og for seg ganske fin, den. Det er bare det at det er ikke så mange mennesker som får oppleve den. Utstillingen ligger like ved en cafe, slik at alle som skal besøke cafeen må gå forbi der jeg sitter. En gjennomsnittelig person kikker mistenksomt inn døra, og fastslår det åpenlyse at "her er det no vikinggreier"; før vedkommende snur seg til sin cafevenn, og grettent konstaterer "det koster penger". Så fjerner de seg så raskt de kan, og håper ingen har sett dem. Jeg, som sitter inne i mitt lille "trebur" av et kontor, har selvølgelig både sett og hørt. Folk er generelt sett gjerrigere enn man skulle tro i Nordens svar på SaudiArabia(noe jeg leste i dagbladet i går, og umiddelbart tok opp i mitt vokabular). Men rett skal være rett, det er heldigvis ikke alle som er sånn. Noen betaler inngangspenger, formelig løper gjennom utstillingen, og sier "hadetbra" før jeg får sukk for meg. Disse bruker trolig utslillingen som sitt kulturelle alibi, før de stikker bort på cafeen og bruker opp resten av pengene sine på øl. Så har du de som er oppriktig og genuint interessert i vikingtiden. De tar seg god tid, og spør gjerne mange interessante spørsmål. Det er sistnevte type gjesten jeg liker best, for av og til har de noe spennende å fortelle meg.

Men stort sett er det ganske stille her. Jeg har tilgang på internet, og surfer som bare det. Når jeg blir lei av det, noe som skjer rett som det er, leser jeg kanskje en bok, eller legger kabal på data`n. 80 % av tiden er det en ensom jobb. Jeg kjeder meg, og savner den tiden da jeg hadde et liv... *sukk*

Jeg bor hjemme hos foreldrene mine om sommern, siden de bor 4-5 km fra vikingjobben min. Jeg får gratis kost og losji så lenge de er hjemme. Når de reiser på ferie, må jeg betale maten selv. Synes dette er en glimrende ordning, som gagner meg stort. Mamma og pappa er snille:)

Nå er de på ferie, på hytta på Voss. Jeg er alene hjemme. Vennene mine fra da jeg bodde hjemme, er spredt for alle vinder, og det er kun noen få som bruker sommeren til å arbeide på hjemstedet. Så mitt sosiale liv ligger brakk.

I dag prøver jeg å gjennopplive min sosiale intelligens. Jeg har nemlig invitert alle i den gamle venninnegjengen hjem til meg på middag. Om alt går etter planen, blir det god oppslutning; vi blir fire av åtte mulige. Jeg gleder meg, er tross alt ikke så ofte jeg treffer de gamle venninnene mine!