Vaskemaskinen er reparert, hyllet være min kjære kompis Jan Cristian Savland!!!!!

Det er mulig jeg har klart å ødelegge Lene sin vaskemaskin. Har klart å få en bh-spile inn i sentrifugen, slik at maskinen ikke går rundt uten å bråke som en traktor. En reperasjon av en slik skade blir nok ikke billig, noe som passer elendig dårlig med tanke på min studentøkonomi... Har nå ringt både kjæresten og en kompis, så håper på at en av dem har kompetanse nok til å redde økonomien min fra den sikre død!
Ellers har jeg siste dag i praksis i morgen, og nå gleder jeg meg til å få det overstått. Det er på tide å lese pensumlitteratur og skrive oppgaver, fremfor å planlegge undervisningstimer. Ellers blir det ikke noe eksamensresultat jeg kan stå for.

Morgenstund har gull i munn! Iallefall når man kan ligge lenge og døse sammen med sin kjære. Og etter å ha vært mer eller mindre syk hele uka, føler jeg meg omsider bedre og fit for fight. Yeah!
På mandag er det siste uka jeg er i praksis i 3.klasse på Nordnes. Har sett frem til at den fem ukers lange praksisperioden skal ta slutt. Men nå, som enden er nær (hahaha), gleder jeg meg plutselig ikke like mye lenger. Det som var skummelt og nytt i begynnelsen, har sakte men sikkert sprunget ut i noe positivt. Barna respekterer meg omtrent slik jeg ønsker i timene, samtidig som de ikke er redde for å tulle med meg eller fortelle meg private ting i friminuttene. Før jeg sto opp, lå jeg og tenkte på all verdens merkelige greier, deriblant praksis. Kom fram til at jeg har blitt glad i ungene, og at jeg kommer til å savne de. Hvorfor innser jeg dette først nå, når kun fire dagers praksis gjenstår? Ja ja, nå vet jeg hvertfall hvor kjekt det blir når jeg er ferdigutdannet, og får min egen klasse!:)
I går ringte Mari fra Hawai. Og jeg ble så glad! Har ikke snakket med henne siden i sommer, og det er alt for lenge! (For dere som lurer på hvem Mari er, kan jeg opplyse om at hun er en av mine beste, og eldste, venninner fra Hadeland, som jeg har kjent siden barneskolen!)
Mens jeg sitter her og skriver, ligger Torstein i senga bak meg og slumrer. Et skikkelig sovedyr er han! Men han er så god, at det gjør ikke noe:) Jeg tror jeg skal gjøre min entre ut i stua nå, og få i meg noe mat.
Ja, forresten; kollektivet mitt, som i utgangspunktet hadde tre jenter som beboere, inneholder for tiden doblet antall personer av det normale. Lene har sin JanOve her så og si hver natt, jeg har min Torstein, og Mathilde har besøk av sin kjæreste Anders fra Sverige. Så er mildt sagt ganske folksomt her for tiden. Noen sa til meg at kollektivet minnet en smule om det i "Tilsammans"(sv.film, se den!) Det er kanskje ikke bare positivt, men vi har det nå kos her i østre muralmenning 2`s toppetasje!