”Slap her, she`s french” Selve tittelen bør vel si sitt. Jeg oppdaget denne blant de utallige dvdene hjemme, som min lille søster, men pappas lommebok i bakhånd, har gått til innkjøp av, i den hensikt å lære seg å snakke engelsk bedre. Mari og jeg satte oss ned for å se denne i går, med få forventninger utover å se en dårlig highschool-komedie. Det var akkurat det vi fikk se, bare at denne var dårligere enn forventet. Etter om lag 20 min tok jeg et oppgjør med meg selv, der jeg vurderte om jeg skulle gidde å se resten av filmen. Av uvisse grunner, ble vi sittende, i håp om at filmen skulle ta seg opp etter hvert. Heldigvis gjorde den det. Siste halvtimen var bortimot underholdende, og vi lo hjertelig opptil flere ganger. Likevel; dette er ikke en film det er verdt å bruke tid på, med mindre du kjeder deg veeeldig.
Insekter burde brenne i helvete. Lurer du på hvorfor? La meg fortelle… Jeg hadde problemer med å sovne i går kveld. Så da en liten djevel av en vampyr begynte å synge i øret mitt i tretida, ble jeg alt annet enn glad. Jeg gadd ikke engang prøve å lete etter myggen, så trøtt var jeg. Isteden tok jeg med dyne og pute inn på min søsters rom, og falt i dyp søvn. Der fikk jeg forbli frem til klokken var åtte. Da bestemte verdens mest høylytte spyflue seg for å forville seg inn i akkurat min vinduskarm. Jeg kapitulerte rundt ni, og sto opp i en heller gretten forfatning. Det gikk heldigvis over etter en bedre frokost, men jeg har ikke på noen måte skiftet mening. Insekter burde VIRKELIG dø en ond og smertefull død!!!!
Det har skjedd noe trist. Olav, som har hatt foreldreretten for katten Vofsen i sommer, har medelt meg at katten har stukket av, og at den ikke er forventet tilbake. Å Vofsen, det kommer til å bli så tomt uten deg! Ingen søt liten katt som lirker opp vinduet, og hopper opp i senga mi for å få kos midt på natta. Ingen liten villstyring som går amok på gulvteppet i stua uten grunn. *sukk*
Jeg lagde meg kinamat i går. Etter å ha googlet kinamat, og sjekket ut ulikg oppskrifter, endte jeg opp med å lage svinekjøtt i sursøt saus. Det ble overraskende godt, og skal legges til i min personlige kokebok, som for øvrig fortsatt er under planlegging. Så om noen har oppskriften på no godt, er det bare å gi den til meg!

I dag har jeg spist is. Den het Sorbetto, og besto av bringebærsorbè med et trolig e-stoffspekket trekk utenpå. Den var god. Gode gamle is, som sandwich og kroneis, er fortsatt godt, men sommerens nykommere er på ingen måte å forakte.
Også har jeg snakket med Ingrid i telefonen. Ingrid vasker ut fra det forrige stedet hun bodde på. Jeg har gitt beskjed om at hun ikke skal kaste noen fortsatt brukbare ting, før hun har forhørt seg med meg. Det var lurt av meg. I dag har hun forært meg en tv-antenne, noe som kommer godt med. Vår forrige antenne var en spile fra en paraply, som vi har lirket inn i antenneåpningen som best vi kunne. Katten til Lene, min samboer, forstår ikke at antennen er skjør, og river den ned opptil flere ganger daglig. Vi blir sinte, og må på ny balansere paraplyspilen på utallige kreative måter for å igjen få inn signal. Antennen fra Ingrid blir en ren velsignelse sammenliknet med tidligere, takk Ingrid!
Huset begynner å bli tomt for mat. Hittil har jeg klart meg med det jeg har funnet i huset, og brukt lite penger, bortsett fra noen øl jeg så det høyst nødvendig å gå til innkjøp av. Tidligere erfaringer tilsier at det blir relativt smått med penger så fort semesteret begynner. Derfor vil jeg spare det jeg kan av det jeg har tjent i sommer, med tanke på magrere tider.
Her er et lite dikt jeg har skrevet i min kjedsommelighet:

Ferie
hvor ble du egentlig av?
det skulle ikke bli no kav
Jeg hadde et hav av tid
slapp av, hele verden vid
ta livet helt med ro
drikke øl, og gå på do

noe er veldig galt
og fryktelig unormalt
når skolen lokker på meg
og tanken virker helt grei
jeg vil tilbake dit det skjer
vil ikke jobbe mer
BERGEN, JEG SAVNER DEG!

Tor er sint for tida. Han var ute i går kveld òg; banket og herjet med hammeren sin. Jeg liker ikke Tor med hammeren. Han er teit.
I går hadde jeg besøk av ei venninne. Vi koste oss med hvitvin, og så på film. Det var riktig så trivelig, helt til Tor hamret litt for nærme. Da tok vi strømmen, satte hagebenken under tak på verandaen, hentet snop, chips og et stort ullteppe, og rigget oss til for å se på lynet. Lyn er ytterst fascinerende å se på, hvertfall når du sitter på betryggende avstand fra der det skjer. Hvitvin smaker ekstra godt i tordenvær når man sitter og snakker om alt og ingenting, samtidig som man kommenterer og rangerer de forskjellige lynene.
Nå er jeg på jobb. Det er kjipt, men Bergensturen min kommer stadig nærmere, så jeg ser lys i enden av tunnellen!:D Jeg har forresten justert på innstillingene nå, slik at hvem som helst kan kommentere bloggen min uten å ha egen blogg. Håper på flere interessante innspill i nærmeste framtid!

I går kveld var det et helvetes uvær. Jeg snakket med min kjære i telefonen da det begynte. Min kjære heter Torstein, og vi har vært offisielt kjærester i tre måneder. Han tilbringer sommeren i Bergen, mens jeg jobber som viking på Østlandet. Det er over gjennomsnittelig kjipt å ha langdistanseforhold når man er nyforelsket. Men det går på et vis. Vi har hittil tilbrakt to uker av ferien sammen; først en uke på Roskilde og så en uke på min families hytte i Sandefjord. Det er kos med kjæreste, spesielt når han er en så utrolig flott fyr!!!!!:D
Men tilbake til uværet. Det lynte og tordnet, samtidig som regnet dundret løs på det stakkars taket med full styrke. Uværet beveget seg litt fram og tilbake. På det nærmeste telte jeg to sekunder mellom lynglimt og rallende torden, noe som vil si at det var under en km fra huset. Jeg var redd. Fikk ikke sove før det verste hadde gitt seg, og jeg kunne telle 20 minst tre ganger mellom lys og smell. Da roet jeg meg, og falt i dyp og deilig søvn.
I dag er det en god dag. Sola skinner, og det er deilig og akkurat passe varmt. Det eneste som vitner om nattens hendelser, er vannpytter, som trolig fordamper i løpet av dagen. Luften er også mye reinere; ihvertfall føles det sånn. Fargene er mye sterkere, naturen fikk seg jo en real kalddusj i natt. Jeg startet dagen med å spille dataspill: The Sims. Det er et middels artig spill, som mye av min tid går med til. I spillet bygger du et hus, møblerer det hensiktsmessig, og flytter en familie inn i det. Så styrer du familien, ved å be de utføre handlinger for å dekke sine ulike behov. Et ganske banalt spill egentlig, men det er nå underholdende. Og det er det eneste spillet jeg har tilgang på, med unntak av diverse kabaler og minesveiper.
Nå sitter jeg på jobb. Har allerede hatt tre gjester i dag, etter å ha sittet her siden 12. De var av den interesserte typen, og familiefaren ble stående og drøfte ulike teorier angående vikingene med meg. Jeg fant det over middels givende, siden han var oppriktig engasjert. Liker engasjerte mennesker; å ha evnen til å la noe engasjere seg i stor grad, synes jeg er beundringsverdig.
Jeg har snakket i telefonen også; med Ingrid. Som har bursdag i dag, GRATULERER MED 21-ÅRSDAGEN!!!! Ingrid kjeder seg nesten like mye som meg, og ringer meg ofte. I dag har hun ringt tre ganger. Godt å snakke med et menneske som kjenner meg av og til! Savner alle vennene mine nå, både de i Bergen og ellers rundt i verden. Er bare å slå på tråden, for da blir jeg glad!:-)
Min gode barndomsvenninne Mari skal stikke innom jobben min, når hun er ferdig på sin jobb. Mari ble friskmeldt i går, etter å ha hatt kyssesyken siden begynnelsen av mai, noe som vil si at hun ikke har kunnet røre alkohol på hele denne tida. Så Mari og jeg har planlagt å drikke øl en av de nærmeste dagene. Kanskje klarer vi å tromme sammen flere kjente, og reiser ut i vikingleiren og drikker øl på vikingvis. Det kan bli overmåtelig stas!

Så gav jeg etter til slutt. Jeg som i utgangspunktet hadde bestemt meg for at en blogg skulle jeg hvertfall ikke gidde å bruke tida mi på. Men det var før.

Før da jeg hadde et liv. Nå har jeg ikke det. Jeg jobber. Hver dag. Som viking. I en vikingtidsutstilling. Det er vel forøvrig en sjeldenhet; jeg mener, det er vel ikke så utrolig mange vikingtidsutstilliger i Norge, er det vel?

Utstillingen er i og for seg ganske fin, den. Det er bare det at det er ikke så mange mennesker som får oppleve den. Utstillingen ligger like ved en cafe, slik at alle som skal besøke cafeen må gå forbi der jeg sitter. En gjennomsnittelig person kikker mistenksomt inn døra, og fastslår det åpenlyse at "her er det no vikinggreier"; før vedkommende snur seg til sin cafevenn, og grettent konstaterer "det koster penger". Så fjerner de seg så raskt de kan, og håper ingen har sett dem. Jeg, som sitter inne i mitt lille "trebur" av et kontor, har selvølgelig både sett og hørt. Folk er generelt sett gjerrigere enn man skulle tro i Nordens svar på SaudiArabia(noe jeg leste i dagbladet i går, og umiddelbart tok opp i mitt vokabular). Men rett skal være rett, det er heldigvis ikke alle som er sånn. Noen betaler inngangspenger, formelig løper gjennom utstillingen, og sier "hadetbra" før jeg får sukk for meg. Disse bruker trolig utslillingen som sitt kulturelle alibi, før de stikker bort på cafeen og bruker opp resten av pengene sine på øl. Så har du de som er oppriktig og genuint interessert i vikingtiden. De tar seg god tid, og spør gjerne mange interessante spørsmål. Det er sistnevte type gjesten jeg liker best, for av og til har de noe spennende å fortelle meg.

Men stort sett er det ganske stille her. Jeg har tilgang på internet, og surfer som bare det. Når jeg blir lei av det, noe som skjer rett som det er, leser jeg kanskje en bok, eller legger kabal på data`n. 80 % av tiden er det en ensom jobb. Jeg kjeder meg, og savner den tiden da jeg hadde et liv... *sukk*

Jeg bor hjemme hos foreldrene mine om sommern, siden de bor 4-5 km fra vikingjobben min. Jeg får gratis kost og losji så lenge de er hjemme. Når de reiser på ferie, må jeg betale maten selv. Synes dette er en glimrende ordning, som gagner meg stort. Mamma og pappa er snille:)

Nå er de på ferie, på hytta på Voss. Jeg er alene hjemme. Vennene mine fra da jeg bodde hjemme, er spredt for alle vinder, og det er kun noen få som bruker sommeren til å arbeide på hjemstedet. Så mitt sosiale liv ligger brakk.

I dag prøver jeg å gjennopplive min sosiale intelligens. Jeg har nemlig invitert alle i den gamle venninnegjengen hjem til meg på middag. Om alt går etter planen, blir det god oppslutning; vi blir fire av åtte mulige. Jeg gleder meg, er tross alt ikke så ofte jeg treffer de gamle venninnene mine!